Brynes Planteskoler historien fra 1887

Når firmaet Brynes Planteskoler i 1987 rundet hundre år, så er det ikke bare landets, men sannsynligvis også Skandinavias eldste planteskole, som kan se tilbake på 100 års kontinuerlig drift.

Et tilbakeblikk på disse årene må dels baseres på gamle notater, dels på erindringer om hva som er blitt fortalt opp gjennom årene og ikke minst på gjennomsyn i firmaets kataloger, som er blitt samlet og innbundet komplett helt fra den første trykte katalogen ble utgitt i 1892 og frem til i dag.

Planteskolens historie preges først og fremst av to sterke personligheter som har stått bak og som for all tid vil lyse i norsk planteskolehistorie. Det er stifteren, forretningsmannen, kvekeren og foregangsmannen Thorstein Bryne, som startet og drev planteskolen de første 25 årene og gartneren, dendrologen og naturelskeren Thoralf Bryne, som kjempet firmaet frem gjennom de vanskelige nedgangstider og som drev planteskolen gjennom de neste 40 år.

Det har vært en styrke for etterkommerne av disse to kjemper å ha en bakgrunn, solid forankret i det grunnlag disse bygget opp og de gode tradisjoner de etterlot seg..

Etter Thoralf Bryne har tredje generasjon ved hans eldste sønn Arne Fasting Bryne drevet firmaet frem til hundreårsjubileum, da fjerde generasjon ved hans datter Torhild Bryne Ringstad og svigersønnen Svein Ringstad overtar roret og skal føre videre den gamle, tradisjonsrike bedriften.

Thorstein Bryne, 1852-1941

Thorstein Bryne, heretter kalt Ths.B., var født i Stavanger 14. Juli 1852. Far hans, Andreas, vokste opp på gården Bryne i Time på Jæren. Far av Andreas, Tollak Sjursen Bryne, kom fra Sauda og forpaktet noen år Hetland prestegård i Stavanger. Han var gift med en jente fra Jæren, Anna Rasmussen Friestad. Tollak var en driftig og velstående kar. Det fortelles at han var den første på Jæren som hadde spilehjul i kjerren og også den første som anskaffet seg en karjol. Han var en kjent kreaturhandler. Han kjøpte gården Bryne i Time.På denne gården er senere det meste av stasjonsbyen Bryne bygget.

Andreas reiste til Stavanger i begynnelsen av 1840 årene, da hans eldste bror skulle ha gården. Han hadde gått i tømmermannslære og drev de første årene i byen som byggmester. Flere av de husene han bygget, står den dag i dag i byens gamle sentrum. Han kjøpte seg hus i Verksgaten med sjøhus til og her begynte han med en krambu som lå til sjøen med brygge til. Handelen var mest basert på folk fra Ryfylke og fjordene. De kom roende og seilende helt fra Sand, Sauda, Skjold, Tysvær i nord og fra Høgsfjord og Lysefjorden i øst. Han giftet seg med Ingeborg Husebø fra Hundvåg ved Stavanger og fikk sønnen Thorstein og datteren Anna.

Ths.B. hadde sine guttedager ved Stavanger havn og ble betatt av seilskuter og sjølivet. Som gutt var han høyt og lavt på skutene på havnen, klatret i riggene og kappes med de andre guttene med å være førstemann i mastetoppen og ligge på magen på mastekulen. Han hjalp faren i butikken. Gikk i handelslære og var i flere år ansatt hos Endre Dahl, som drev en større forretning i maler- og utstyrsvarer. Han var førstemann der og ble utsett til å overta, men gikk tilbake til sin fars handelsvirksomhet etter en diskusjon med Endre Dahl om å delta i opprettelse av et telefonanlegg i byen. Dahl mente at telefon var «djevelens verk». Ths.B. holdt på sitt og de skilte lag. Han overtok i stedet farens forretning i midten av 70 årene og utvidet denne til en etterhvert, stor virksomhet som omfattet malervarer, utstyrsforretning, skipshandel, dvs. proviant og utstyr for skip, skipsrederi, import og eksport, egen forretning på Island og Færøyene samt i Nord Norge, fabrikkvirksomhet (hermetikk), gårdsbruk, planteskole m.m.

Foreldrene hans var kvekere og det medførte nær tilknytting til utenlandske trosfeller. Særlig fikk de mange venner i England. Ths.B. ble sterkt knyttet til kvekerne og det vedvarte hele hans liv. Han reiste ofte til England og andre land på kortere og lengere besøk. Dette ga ham vidsyn og nye ideer som han flittig brukte i sin virksomhet.

Han ble eier og reder av flere kjente seilskip som seilte over hele verden. Mest kjent ble vel «Concord», bygget i 1875 og «Reform», bygget i 1893 og som skrev seg inn i verdens skipshistorie som verdens første skip med motor som fremdriftsmaskin. Til denne tid var dampmaskinen blitt vanlig som hjelpefremdriftsmaskin i seilskip, men dette var store, tunge og plasskrevende maskiner, kullslukende som de var , krevde også brennstoffet stor plass ombord. En motor ville kreve liten plass og bare minimal plass var nødvendig for en oljetank. Dette ville gi tilsvarende ledig plass og tonnasje til nyttelast og krevde også mindre mannskap.

Ths.B. hadde satt seg i hodet at han ville ha motor i «Reform» som var under bygging, men der oppsto vanskeligheter, idet det viste seg at det til denne tid ikke var bygget større motorer enn 20 hk. og «Reform» ville trenge en motor på 90 hk. Etter mange viderverdigheter påtok allikevel den engelske motorfabrikken Priestman & Co i Hull seg å konstruere og bygge en stor nok motor og den ankom så vidt tidsnok til Stavanger Støberi & Dok til å kunne bli montert i skipet, som da var ferdig for sjøsetting. Det var stor oppstandelse på Stavanger havn da endelig «Reform» stevnet ut byfjorden for egen motorkraft. Seilene ble satt ute i Boknafjorden og første tur gikk til Cardif. Skipet viste seg å være en skarpseiler og farten ble målt til 14 knop i den Engelske Kanal. Skipet gikk til Østen og fjerne farvann og var meget lønnsomt for rederiet. Dessverre endte det sine dager i en havn i England etter bare ett år, da det sammen med flere andre skip røk på land i en orkan og ble knust.. Men skipet bar sitt navn med rette og banet vei for en ny tid i skipsfarten.

Ths.B. engasjerte seg i flere næringsgrener som etter hvert dukket opp i verden. Han opplevde en tidsepoke som spente fra middelalderske tilstander til moderne tid med radio, biler og fly. Han fulgte med i alt nytt og engasjerte seg stadig i nye tiltak. I siste halvdel av 1870-årene startet han opp to hermetikkfabrikker i Stavanger for nedlegging av sardiner, begge før Chr. Bjellands tid. Den ene av disse forærte han til sin eneste søster, som tidlig var blitt enke med flere barn

Hele sitt liv var han en ivrig forkjemper for avholdssaken. Han var en nær venn og medarbeider til Asbjørn Kloster og var med i ledelsen av Stavanger Totalavholdsforening helt til sine siste dager. Han holdt utallige taler og foredrag omkring i fylket og så sent som i sitt 85. år reiste han alene til Kopervik og holdt tale.

Også i politikken satte han varige spor etter seg. Som venstremann satt han i bystyret i mangfoldige år. Så vidt vites satt han i Stavanger formannskap i 30 år, en rekord som vel neppe noensinne kommer til å bli slått. Hans største interesse som politiker var hans store iver for utbygging av elektrisiteten. Som formann i Stavanger lysverkdireksjon gjennom mange år er han kjent som drivkraften bak Stavangers oppkjøp av Lyse- og Sirdalsområdene som har fått enorm betydning for Stavanger i nyere tid.

I første halvdel av 1880 årene gikk han til innkjøp av en vakker eiendom i Paradis, som nå ligger midt i Stavanger by, den gang i byens utkant ved Hillevågsvannet. Her var rikelig av god jord til både å drive med litt jordbruk og også til å komme igang med en planteskole, noe han lenge hadde drømt om. På sine mange reiser i utlandet, ikke minst i England, hadde han sett vakre parker og også fått anledning til å besøke flere store, veldrevne planteskoler. Hans interesse var vakt og etter å ha fått jord til rådighet i Paradis, var han ikke sen om å knytte til seg dyktige fagfolk med erfaring i planteskolefaget. De første frukttregrunnstammene ble utplantet våren 1887 og dermed var Brynes Planteskoler grunnlagt.

De første gartnerne som ble ansatt i planteskolen var Carl Anderson fra Sverige, Marius Jensen fra Danmark, Wadsten Groos fra Holland og gartner Gausel fra Stavangerdistriktet.

Det ble snart for trangt for planteskolen i Paradis og omkring 1890 kjøpte Ths.B. en eiendom langs Maldeveien, like før Mosvannet som het Holmeegenes og som var på hele 100 dekar dyrket jord. Her var gode forhold for planteskoleproduksjon, dyp, god og moldrik jord og produksjonen av trær og planter kom raskt igang.

I 1892 utkom planteskolens første katalog. Som det fremgår av den gjengitte kopi av katalogens introduksjonsside, er planteskolen da allerede kommet i storproduksjon med bl.a. 25000 frukttrær årlig og for første gang i Norge ble det foredlet roser for salg. Storproduksjon av roser kom igang i 1891.

Sortimentet var stort både av frukttrær og roser. 1902-katalogen viser følgende tall: 45 eplesorter, 34 pæresorter, 12 plommesorter, 17 søtkirsebærsorter, 3 surkirsebærsorter. Tilsammen 111 fruktsorter. Videre er det oppgitt 33 bærsorter, 8 sorter av storfruktet hassel og hele 35 jordbærsorter. Av rosesorter var der i 1902 oppgitt 27 sorter, men allerede i katalogen for 1904 var der hele 206 rosesorter. Denne katalogen kunne ti og med fremvise fargebilde i A4 format med utmerket gjengivelse av den gule tehybridrosen Natalie Bøttner.

Thoralf Bryne, 1880-1969

<Bilde>
Ths.B’s eldste sønn Thoralf Bryne, heretter kalt Tha.B., reiste ved århundreskifte til England etter endt skolegang i Stavanger og handelsutdannelse i Oslo. Meningen var at han skulle få best mulig handelsutdannelse for å kunne gå inn i sin fars omfattende forretningsvirksomhet. Han var da først ansatt ett år i et stort kvekerfirma i London som drev import av te, krydderier og kolonialvarer. Mens han var der benyttet han tiden til å besøke planteskoler, arboreter og botaniske hager i syd England. Hans store interesse for gartnerfaget ble tent. Allerede som gutt hadde han fått spesiell interesse for dette faget og nå tok han sin endelige beslutning og søkte plass i Cheal and Son’s Nurseries i Crawley, Surrey. Dette var da et av Englands største firmaer i planteskolebransjen og familien som drev firmaet var kvekere og fra før av godt kjent med familien Bryne i Stavanger. Her fikk han grundig opplæring og innføring i datidens mest moderne og allsidige planteskolemiljø. Firmaet var et av verdens største i faget og foruten planteskole drev de også stort i anleggsgartnerfaget og anla hager og parker over hele Europa, til og med i India hadde firmaet store parker under anlegg. I planteskolen og i distriktet omkring i sør England fikk den plantehungrige unge gartnereleven oppleve et eldorado av plantesortiment som til å være på den tid var helt enestående. Han hadde interesse og evne til å absorbere alt han så og lærte slik at det ble sittende hos ham for resten av livet.

Etter et par år søkte han seg inn på en kjent gartnerskole i daværende Tyskland, nå beliggende innenfor Polens grenser, Gartentechnicum Stargard, hvor han tok diplomeksamen og kunne, om han ville, kalle seg Gartentechnicum Ingenieur. Etter dette reiste han hjem for å gå inn i sin fars planteskole i 1911, og i 1912 overtok han ledelsen av planteskolen.

De første 20 årene i Tha.B.’s tid var preget av nedgangstider og dårlig økonomi for hele landets næringsliv. Det var en stadig kamp for å klare seg, mens banker, rederier og bedrifter raste sammen. Likevel gikk det stadig fremover med planteskolen, takket være klok og fagmessig drift og fornuftige investeringer.

Selv i disse vanskelige årene maktet Tha. B. å anskaffe flere nye eiendommer og stadig ny, god jord til planteskoledriften.

Utenom den daglige drift av planteskolen drev Tha. B. intenst og trutt med planteforedling for å forbedre plantesortimentet og å finne sorter som egnet seg for vårt norske klima. Stadig fikk han frem nye sorter som han etter hvert førte i handelen. Særlig la han ned et kjempearbeid på å finne eplesorter som passet for vårt fuktige kystklima. Der er omkring 20 navngitte eplesorter han har fått frem. Mest kjent er nok Furuholm og Aurora.

Den sistnevnte fortjener større utbredelse enn den har fått til nå. Det er et utmerket eple for vårt klima. Godt spiseeple som er modent i oktober. Meget riktbærende og kan dyrkes uten sprøyting. Mange av hans andre sorter fortjener også å bli mer brukt. Han fikk også frem gode sorter av stauder, prydbusker, nåletrær og noen roser. Av stauder er Trollius Brynes Giant og Trollius Brynes Orange særlig godt kjent i England og Holland. De har begge kjempestore blomster. Også Viola cornuta ’Ragnhild’ hører til hans sorter som er kjent. Hans blå sypress Chaemacyparis 1. ’Brynes Blå’ må nevnes. Den har en vakker, fri vekstform, er skinnende blå og har vist seg å være spesielt hardfør.

Tha. B. kom tidlig med i arbeidet i yrkesorganisasjonene. Stavanger Gartnerforening hadde en trofast medarbeider i ham. Han var medlem av hovedstyret i Norsk Gartnerforening i årene 1923 til 1925, formann i Stavanger Gartnerforening i 1931 til 1933. I 1950 fikk han foreningens diplom og medalje og i 1957 ble han utnevnt til æresmedlem av Stavanger Gartnerforening. Også i Norsk Planteskolelag satte Tha. B. sterke spor etter seg. Også der var han meget benyttet i styrer og utvalg og også Norsk Planteskolelag utnevnte ham til æresmedlem.

Allerede i 1920 årene ivret Tha. B. for å få anlagt et arboret i Stavanger. Interessen og tanken vant stort gehør både i presse og i politiske kretser. Men – når det viste seg at dette måtte komme til å koste en del penger for kommunen, dalte interessen og ideen måtte skrinlegges. Senere tok han tanken opp igjen både i 1930-årene og i 1940-årene, men hver gang strandet saken av økonomiske årsaker. Tha. B.’s tanker om arboret i Rogaland var basert på hans klippefaste tro på at klimaet og lysforholdene her er unike, idet vi har Golfstrømmen langs kysten, som gir et fuktig og mildt klima samtidig med at vi ligger like langt mot nord som sydspissen av Grønland hvilket bevirker de helt spesielle lysforholdene i vekstperioden som eller bare forekommer opp mot arktiske strøk.

Han fikk aldri myndigheten med på realisering av sine planer om arboret i distriktet, men slapp allikevel aldri tanken. Han gikk i gang på egen hånd og anla hva han selv kalte for et miniarboret på sin egen eiendom i planteskolen i Hillevåg.

Her skapte han en plantesamling som ville ha fått stor betydning om den bare hadde fått bestå. Heldigvis fikk han ikke selv oppleve at hans eiendom i Hillevåg ble ekspropriert til sykehusformål tidlig i 1970-årene. Hele hans møysommelig oppbygde, rikholdige plantesamling gikk fullstendig tapt da byen og fylket overtok eiendommen og ikke gjorde noe for å bevare den. Til slutt endte det med at det meste av samlingen ble bestjålet av publikum og det endte med at restene ble rasert av mobben.
I Tha. B’s tid ble planteskolen drevet med roser som hovedspesialitet. I 30-årene ble firmanavnet BRYNES ROSE- OG PLANTESKOLER brukt. Det ble årlig okulert mellom 100 og 130 tusen roser og sortimentet lå på omkring 240 til 250 forskjellige sorter, derav 150 tehybridroser, de man i dag kaller stilkroser. Også frukttreproduksjonen var stor med fra 50 til 80 tusen podninger årlig.

Stavanger by utvidet seg stadig og det ble press på planteskolearealene på Maldeveien. Nye arealer i og nær Hillevåg ble innkjøpt og etter hvert også på Hinna og Jåttå.

I 1942 ble kontorene og ekspedisjonen flyttet fra Maldeveien til Hillevåg og kom til å være der i 40 år.

Planteskoleproduktene ble omsatt både i detalj og engros. Største delen av omsetningen gikk direkte til hageeiere omkring i hele landet. Folk skrev og ringte inn bestillinger. Det ble ekspedert opptil 5000 ordrer i løpet av en vårsesong og der var knapt et poststed som ikke fantes i kunderegisteret.

Den nye tid
I 1939 begynte Tha. B.’s eldste sønn Arne Fasting Bryne = A.F.B. som lærling i planteskolen. Det var meningen at han skulle gå i lære i Danmark i et par år fra våren 1940. Imidlertid kom krigen og satte en stopper for disse planer. I stedet ble det å arbeide hjemme til høsten 1941 da han kom inn på Statens Gartnerskole Dømmesmoen ved Grimstad. Etter dette gikk turen til J. Olsens Enke A/S planteskole på Bestun ved Oslo våren 1943 hvor han praktiserte ett år.

Våren 1944 var han igjen i full gang i farens planteskole, nå som formann i avdelingen på Boganes. Her var 70 dekar god jord i drift og en del jord ble leiet i nærheten. I 1947 ble han med i firmaets ledelse og avløste etter hvert sin far i sjefstolen. Han giftet seg i 1951 og overtok firmaet for egen regning fra 1/1-1958. Faren var da 78 år gammel og hadde de senere årene ofret seg helt for sine plantesamlinger mens A.F.B. drev planteskolen.

A.F.B. så som sin første oppgave å rasjonalisere driften. Planteskolen hadde et alt for stort sortiment for en lønnsom drift. Både antall frukttresorter og rosesorter måtte skjæres ned til halvparten. Den tekniske utvikling var gått hurtig fram i utlandet etter krigen og det var nødvendig å følge med også her hjemme.

Den første traktoren ble innkjøpt i 1948. Ikke lenge etterpå fikk A.F.B. konstruert og laget en planteopptaker for traktor og dette var et viktig skritt i mekaniseringen av driften. Den ble laget av Kyllingstad Plogfabrikk på Jæren, som også laget den første planteopptakeren i Norge for hest, i 1946, tegnet av A.F.B. Etter vellykket prøve ble den også laget i 15-20 eksemplarer på bestilling fra planteskoler på Østlandet. Senere ble en planteløfter for traktor innført fra Danmark. Denne hadde rysteanordning som var en betydelig forbedring. Til denne tid hadde hest og hesteredskaper dominert som trekkmiddel for plog, harv, radrenserutstyr og transport i planteskolene. Planteskolen hadde til tider opptil 6 hester. Nå ble disse arbeider utført med traktor og motorredskaper. Kanskje på mange måter et tilbakeskritt. På flere måter kan ikke maskiner erstatte hesten, særlig ved radrensing. Hesten er mer skånsom med jordstrukturen. Men dessverre ble hestepass for dyrt etter hvert.
Mekaniseringen fortsatte. I 1952 ble den første moderne plantemaskinen anskaffet fra Frankrike. Det var en ’Super Prefer’ av så godt som samme modell som brukes i dag og som nå produseres i Danmark. Det skulle gå 15 år før noen annen norsk planteskole fikk tilsvarende maskin. Nå brukes den overalt og kan vanskelig tenkes unnvært i noen større planteskole.

I 1958 ble planteskolens veksthus på 300 m2, som opprinnelig var bygget i 1932, ombygget og modernisert. Ca 150 m2 av huset ble gjort til tåkeformeringsanlegg. Så vidt vites var dette det første veksthus i landet som var bygget utelukkende for planteskoleproduksjon. Dette revolusjonerte stiklingsformeringen av prydbusker, vintergrønne og finere nåletrær, som også etter hvert ble en viktigere og viktigere del av produksjonen i planteskolene. Like siden før krigen ble slike stiklinger stukket i formeringsbenker, først ute, siden i veksthuset. Med det nye anlegget kunne det stikkes 3 hold i året á 50.000 stiklinger på åpne bord med godt resultat. Om vinteren ble en del av veksthusplassen nyttet til poding av vintergrønne busker og prydtrær. Planteskolen ble etter dette nesten selvhjulpet med småplanter som ellers måtte importeres.

I 1960 ble nok en landevinning gjort i planteskolen i Hillevåg. Da ble det første spesialbygde kjølelager for planter reist. Det ble bygget etter kjølekappesystemet og var på 450 m3. Dette gjorde oss i stand til å forlenge vårsesongen og var samtidig en utmerket metode å overvintre planter på. Det var ikke fritt for at noen av kollegene i distriktet mente at dette var vel dristig. Det viste seg imidlertid snart at kjølelageret fullt ut svarte til forventningen. Noen år senere måtte alle planteskolene etter hvert bygge seg kjølelager. Det ble til og med påbudt i forskrifter for omsetning av planter, at både planteskoler og hagesentere skulle ha tilstrekkelig kjølelagerkapasitet for lagring fra vinteren og utover våren av planter med bar rot.

Tidene forandret seg etter hvert på så mange måter. Flere og flere nye planteskoler dukket opp både i Rogaland og ellers omkring i landet. Selv om nok planteforbruket i Norge økte sterkt, så økte produsentene og ikke minst planteomsetningsleddene desto sterkere. De store planteskolene, som til da hadde hatt bortimot fritt spillerom, fikk etter hånden merke konkurranse både i produksjon og ikke minst i omsetning og det måtte nytenkning til. Særlig var vår planteskole i faresonen fordi den i alle år hadde basert sin omsetning på detaljlevering over hele landet. Det var lagt ned et omfattende arbeid på markedsføring av planter direkte til hageeiere fra Kirkenes i nord til Lindesnes i sør. Vår katalog ble avertert i store og små aviser landet rundt. Det strømmet inn brever fra alle kanter og det ble hvert år utsendt et stort antall kataloger.

På slutten av 50-tallet innså A.F.B. at salgsopplegget måtte endres før det ble for sent. Vi måtte satse på egne hagesentere i et par av de større byene, før andre kom først. Det falt naturlig å velge Bergen og Haugesund-distriktet som naturlige steder for opprettelse av egne hagesentere. Både fordi dette var steder som lå greit til for transport fra og til Stavanger, der det ennå ikke var kommet slike sentere, men også fordi disse områder i lange tider tilbake hadde vært våre beste salgsdistrikter. Det første hagesenteret vårt ble åpnet i Hillevåg i 1960. I 1962 ble Fantoft Hagesenter på Fantoft i Bergen etablert i samarbeide med Thomas Fantoft. Dette var det første hagesenteret i Bergen og har i alle år vært et populært og velrenommert hagesenter som vi har hatt stor glede av. Et utmerket samarbeide har vi hatt med Thomas Fantoft gjennom de 25 årene vi har vært der.

To år etter starten på Fantoft ble et nytt hagesenter bygget opp og åpnet på Avaldsnes, Karmøy, like sør for Haugesund. Vi fikk kjøpe 7 dekar jord av Karmøy kommune til formålet. Det var et uoppdyrket myrområde. Heldigvis var det gode muligheter for drenering og på rekordtid var det meste av arealet oppdyrka og bygninger bygget, takket være en iherdig innsats av gartner Sandvik, som en tid hadde vært ved vårt hagesenter i Hillevåg. Han ble senere overgartner ved Arboretet på Milde i Bergen.

Karmøy og store deler av Haugesundsområdet, som lå naturlig til som salgsfelt for det nye hagesenteret, var jomfruelig terreng for et nytt hagesenter og forventningene var store. Imidlertid viste det seg snart at det var uhyre besværlig å få vekket sansen for plantebruk og markedet for planter var meget tregt, særlig på Karmøy. Det vakreste syn man der kunne tenke seg utenfor huset hadde lite med en pen hage å gjøre, snarere et skinnende ’dollarglis’ som da var høyeste statussymbol i det distriktet.

Etter noen år med iherdig innsats for å vekke interessen for vakre hager, snudde trenden seg, men vi fikk aldri det riktig store suset i omsetningen i hagesenteret på Karmøy. I 1982 solgte vi avdelingen til L.O.G. under den forutsetning at vi selv skulle ha engroslevering av planter til hagesenteret.

Samme året startet vi opp med nytt hagesenter på Bryne på Jæren. Dette stedet lå langt gunstigere til for transport til og fra planteskolen. Til Karmøy måtte man med ferje i 2,5 timer og det gikk i praksis en dag bort for levering av et billass med planter. Til hagesenteret på Bryne tar det bare en snau halvtime med bil. Alt gikk meget lettere. Vi fikk ansatt kyndig og hyggelig betjening og fikk hurtig opparbeidet en tilfredsstillende omsetning. Med dette tiltak regner vi med at firmaets omsetningsform er endelig sikret for fremtiden.

Et annet tiltak som også ble påbegynt i 1950-årene, da omsetningsformen måtte omlegges, var oppstart av en anleggsgartner avdeling. Det ble ansatt faglig kyndig hjelp til opplæring av noen anleggsgartnere og i løpet av noen år var avdelingen i full gang. A.F.B. kvalifiserte seg til medlemskap i Norsk anleggsgartnermesterlag i 1959 og etter hvert fikk anleggsavdelingen en betydelig omsetning. Den primære hensikt med avdelingen var å sikre planteomsetningen og dette forsett ble til fulle oppnådd.

Store anlegg ble utført over hele Vestlandet. Blant annet hadde vi i flere år fast anleggsavdeling i Bergen hvor store anleggskontrakter ble antatt og utført. Både for kommuner og flere boligbyggelag fikk vi store oppdrag. Blant annet kan nevnes Nesttun torg, hvor omfattende stein og betongarbeider ble utført, samt beplantninger. Gjennom årene ble det anlagt fullt grøntanlegg ved hele 45 nye skoler fordelt i de fleste kommuner fra Egersund i sør til Bergen i nord. Også industrien krevde etter hvert fine anlegg på sine områder og mange store anlegg ble utført av oss. Av større anlegg kan nevnes: Husnes aluminiumsfabrikker i Sunnhordland, hvor det foruten store beplantninger, ble tilsådd hele 80 dekar plen, og det med bare en måneds leveringstid. Videre Norsk Hydros anlegg på Karmøy, Shell-Raffineriets store grøntanlegg og idrettsanlegg i Tananger, parkanlegget ved Phillips Petroleums Co.’s hovedbase, Acer Norsco’ base i Tananger og mange flere.

Nå nærmet seg raskt tiden da eiendommen i Hillevåg måtte fraflyttes da kommunen eksproprierte den for utvidelse av sentralsykehuset. Selve ekspropriasjonen foregikk i 1974, og skjønnsforutsetningene var at planteskolen skulle få bygge opp nødvendige bygninger på egen eiendom på Jåttå. Da planer og tegninger var ferdige for nye driftsbygninger og hagesenter, kom det store sjokket. Jordbruksmyndighetene i kommunen og i Rogaland fylke kunne ikke tillate bygging av et hagesenter i et område som var regulert til jordbruk, og dermed ble vi den første og eneste planteskolen som er blitt nektet bygging av slike bygninger på egen jord i landet.
Det skulle gå hele 6 år før en sterkt redusert plan ble godkjent. Først i 1982 kunne bygningene stå ferdige til innflytning og i mellomtiden var byggeomkostningene fordoblet, men dette ville kommunen ikke høre tale om noen erstatning for, selv om man tidligere hadde gitt løfte om dette, da det stred mot skjønnsforutsetningene. Firmaet måtte selv bære et tap på en million kroner for dette.

Men godt var det den dagen innflytting i nye, moderne og rommelige bygninger kunne skje. Et nytt veksthusanlegg på 1000 m2 var da også ferdig samt en stor og velutbygget karplanteplass sto klar med delvis undervanning og gjødsling ved hjelp av elektronisk utstyr og et overvanningsanlegg med en 60.000 liters vanntank som reservoar.

Det hele lå da ferdig utbygget for stor engrosproduksjon og full drift var i gang i 1982-83. Sammen med den nye ca. 1000 m2 store driftsbygningen og ca. 150 dekar god jord til rådighet, skulle alt ligge til rette for en rasjonell planteskoledrift.

Det nye hagesenteret på Jåttå viste seg snart å overgå alle forventninger i omsetningstall og folk fant fort veien til Jåttå.

Som sine to forgjengere har også A.F.B. innehatt en rekke verv i faglige organisasjoner og som sin bestefar også en del politiske verv. Følgende kan nevnes: Formann i Stavanger Gartnerforening i 6 år. Formann i utstillingskomiteen for 4 større utstillinger i Stavanger Gartnerforening samt medlem i hovedkomiteen for 2 landsutstillinger for gartneri- og planteskoleprodukter. Medlem i styret for Norsk Planteskolelag i 12 år. Medlem i styret for Rogaland Arboret i 15 år. Formann i Rogaland Naturvern i 4 år. Medlem av Stavanger bystyre for høyre i 8 år. Formann i Stavanger jordstyre i 4 år samt en rekke andre faglige og politiske verv. Det viktigste er da nevnt. Utenom faget er friluftsliv på fjellet og sjøen viktigste interesser.

Som tidligere nevnt gikk A.F.B.’s datter Torhild Bryne Ringstad og hennes mann Svein A. Ringstad inn i firmaet i 1976, etter fullendt gartnerutdannelse. S.A.R. er også oppvokst i planteskolemiljø idet hans far eier og driver Ringstad Planteskole på Gjøvik. Begge disse to har vært med i firmaets ledelse frem til året 1984, da de ble medinnehavere etter at firmaet ble omgjort til aksjeselskap.

Det har falt naturlig at et nytt generasjonsskifte måtte komme, idet A.F.B. nærmet seg pensjonsalder og de to unge i fjerde generasjon, etter så mange år i bedriften, måtte få slippe til. Hva ville da være mer naturlig enn at generasjonsskiftet ble gjennomført samtidig med inngangen til 100-årsjubileet i 1987.

Utover høsten i 1986 ble tiden nyttet til en gjennomgående drøfting av firmaets omfattende drift. Riktignok var firmaets anleggsvirksomhet avviklet et par år tidligere for å forenkle driften og å samle seg om den opprinnelige hovedsak, nemlig planteskoledrift og planteomsetning. Det vil si en sterkere vekt på hagesentervirksomhet og konsentrering om planteproduksjon.

Som tidligere nevnt har tidene forandret seg drastisk de sistene 15-20 årene. Konkurransen er blitt sterkere både innen faget og overfor andre bransjer, både om markedet og om arbeidshjelp. Å drive en mellomstor bedrift i slike tider, byr på stadig sterkere press, innsats og stress for dem som skal være bedriftsledere. Privatliv og normale goder som fritid og ferie blir etter hvert nærmest et ukjent begrep. Det paradoksale er at bedriftslederne, som har utdannet seg og gått fullt inn for gartnerfaget etter hvert ender opp som kontorfolk og fjerner seg mer og mer fra hovedinteressen, nemlig gartnerfaget. Disse spørsmål ble hovedsaken i den diskusjon som pågikk utover høsten 1986.

De to unge som skulle overta ved årsskiftet, følte sterkt for en forenkling av driften, en konsentrasjon om produksjon av mest mulig av de plantene som omsettes i egne hagesentere og la andre overta den store engrosavdelingen. Dette ville resultere i at de to kunne redusere arbeidsstokken ned til to ansatte i produksjonen utenom seg selv samt nødvendig betjening av hagesenterene. Med dette vil de bedre kunne produsere de plantene som trengs til sin egen detaljomsetning og klare dette ved å sette seg selv inn i faglig full innsats, med andre ord å kunne være gartner igjen, som de hadde utdannet seg til – tilbake til naturen.

Løsningen på denne ønsketenkningen kom så å si av seg selv, idet planteskolens største kunde på engrossektoren, et anleggsgartnerfirma, som da allerede hadde planer om å starte opp og drive egen planteskole og som så smått var kommet i gang med utplantningen av en del trær, var interessert i å overta engrosavdelingen i planteskolen.
Avtale om dette ble inngått med virkning fra årsskiftet 1986-87.

De to unge i fjerde generasjon går nå inn med liv og lyst for oppgaven med planteproduksjon for sine egne hagesentere.

Utad vil neppe noen av planteskolens kunder merke noen forskjell. I så fall måtte det være at firmaets detaljkunder vil få en bedre service på grunn av at all oppmerksomhet fra nå av vil bli konsentrert om våre hagesentere. Vår planteskole vil etter hvert legge all vekt på et eksklusivt plantesortiment basert på egen produksjon.

Med disse forsett går firmaet videre med stor optimisme mot et forhåpentlig godt nytt hundreår.